Norge står i en kritisk posisjon når det gjelder energilagring. Landet er verdens største vannkraftprodusent, men overgangen til mer varierende og fornybar energiutbygging krever en radikal forbedring av lagringskapasiteten. Ifølge Norsk Energi skal Norge for doblet sin energilagringsevne innen 2035 for å møte klimamålet om nullutslipp. Problemet er ikke teknisk umulig, men det krever politisk vilje, investeringer og en ny tidsalder for energilagring.
Utfordringer med dagens løsninger
I dag er vannkraft Norges dominerende energikilde, men vannkraftlagring er begrenset til åpne reservoarer og regulering av elvstrøm. Dette gjør det vanskelig å lagre overskuddsmengder av fornybar energi i perioder med lav etterspørsel. For eksempel er det i 2023 bare om lag 40 timer med lagring av overskuddselektro fra vind og sol i Norge, selv om det er mulig å lagre mer enn 500 timer med overskudd. Dette viser at dagens infrastruktur ikke er tilstrekkelig til å håndtere den økende intermittense i fornybar energiproduksjon.
Pumpestasjoner, som er en av de mest brukte teknologiene for energilagring, har også begrensninger. Norske pumpestasjoner er ofte småskala og ikke optimert for store mængder elektrisk energi. De største pumpestasjonene i Norge, som for eksempel Vardøsjøen i Finnmark, kan lagre om lag 100 MWh, noe som er langt under den globale gjennomsnittlige kapasiteten på 500 MWh per pumpestasjon. Dette viser at Norge trenger en skalaoppgradering for å kunne håndtere store mængder overskuddselektro.
Nye teknologier som kan løse problemet
For å overvinne disse utfordringene, må Norge investere i nye og mer effektive energilagringsløsninger. Batterilagring, spesielt faststoffbatterier og flytende saltbatterier, er blant de mest lovende teknologiene. Norge har allerede testet batterilagring i prosjekter som bekijk de pagina, som demonstrerte at batterilagring kan øke energilagringskapasiteten med mer enn 30% innenfor et år. Dette prosjektet viser at batterilagring kan være en løsning for å øke lagringskapasiteten og forbedre stabiliteten i energisystemet.
En annen teknologi som har potensiale er hydrogenlagring. Norge har allerede en eksisterende infrastruktur for hydrogen, som kan brukes til å lagre overskuddselektro. Prosjektet HyNet i Østfold viser at det er mulig å produsere og lagre hydrogen på store skalaer. Hydrogen kan lagres i lang tid og brukes senere til å generere elektrisk energi eller varme. Dette kan være en viktig del av en mer bærekraftig energiframtid for Norge.
En annen løsning er å utvide vannkraftpotensialet ved å bruke mer av vannkraftens potensial ved å bygge større reservoarer og utvide eksisterende infrastruktur. Norge har allerede en lang tradisjon for vannkraft, og det er mulig å utvide denne infrastrukturen for å håndtere større mængder overskuddselektro. Dette kan inkludere å bygge nye vannkraftverk i fjellet eller utvide eksisterende kraftverk.
- Ifølge Norsk Energi skal energilagringsevnen dobbles innen 2035 for å nå nullutslipp.
- Norge har kun om lag 40 timer med lagring av overskuddselektro fra vind og sol i 2023.
- De største pumpestasjonene i Norge kan lagre om lag 100 MWh, mens globale gjennomsnitt er på 500 MWh.
- Prosjektet SolaBatteri økte energilagringskapasiteten med mer enn 30% innen ett år.
- Hydrogenlagring er en løsning som kan lagre overskuddselektro i lang tid og brukes senere.
Politisk og økonomisk ramme
For å realisere disse løsningene, må Norge skape en politisk og økonomisk ramme som gir mulighet for investeringer i energilagring. Det er nødvendig å etablere klare regler for selskaper og investorer for å sikre at nye energilagringsprosjekter kan gjennomføres på en trygg og effektiv måte. Dette inkluderer å sikre at energipolitikkene er tilpasset nye energilagringsløsninger og at det er tilstrekkelig finansiering tilgjengelig.
Norge må også arbeide med å forbedre samarbeidet mellom forskning, industri og myndigheter for å utvikle nye teknologier og løsninger for energilagring. Det er viktig å ha en tverrfaglig tilnærming for å sikre at nye løsninger er effektive og kostnadseffektive. Dette kan inkludere å støtte forskning og utvikling av nye energilagringsmetoder og å sikre at industrien har tilgang til nødvendig kompetanse og infrastruktur.